Leonberger

Rasen stammer fra Leonberg i Sør-Tyskland (derav navnet), og ble skapt gjennom å krysse Newfoundlandshund, langhåret St. bernardshund og Pyreneerhund.

Resultatet ble en hunderase som i dag fungerer utmerket som familie/selskapshund.

En snill kjempe

Leonberger-hunder er rolige, smarte, lekne og trofaste familiemedlemmer, som knytter sterke bånd til sine eiere. De er glade i barn og har også potensialet til å gå overens med andre kjæledyr.

Norsk Kennel Klub beskriver rasen som «behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle forhold».

Husk at de er store hunder som krever en del plass, så de er ikke typiske leilighetshunder.

Og apropos størrelsen: det er viktig at eierne starter med oppdragelsen tidlig, for en Leonberger kan være mye å håndtere med sine 50-70 kilo.

Mange bruksområder

Leonberger-hunder har fortsatt et visst vaktinstinkt i seg, men er ingen utpreget vakthund lenger.

Disse hundene kan imidlertid brukes til mye, blant annet vannarbeid og viltspor, eller som redningshund eller lavinehund.

Hvor mye pelsstell?

Leonbergere har en dobbel pels. Det ene laget er en lang og tett overpels, mens det andre laget er en tykk underull. I tillegg har de en «manke» (ikke rart de sammenlignes med løver) rundt hodet.

Du må nok børste gjennom pelsen noen ganger i uken for å holde den fri for floker.

Leonbergerens helse

Hofte- og albueleddsdysplasi forekommer. Det samme gjør allergi, hjertesykdom, innsnevret strupehode og kneproblemer, selv om de sistnevnte lidelsene ikke er særlig utbredt.

Leonbergeren er også disponert for våtkeksem, så husk å tørk den godt etter bading.