Welsh Corgi pembroke ser kanskje ikke ut som den kan gjete kyr – men der tar du feil

På utkikk etter en liten familiehund som duger til det meste? Da kan det være verdt å ta en nærmere titt på Welsh corgi pembroke.

Denne krabaten har evnen til å sjarmere de fleste, og det er ikke bare på grunn av utseende vårt. Rasen har nemlig mange egenskaper som gjør den til en flott hund som både blir elsket av store og små.

Er det ett ord som beskriver oss best, så er det muligens «allsidighet». Rasen har en overraskende evne til å utmerke seg i en rekke ulike aktiviteter og hundesporter, inkludert lydighet, utstilling, spor og agility.

Det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke oss til.

P.S: Vi finnes i to ulike varianter med egne rasestandarder. Den ene heter Welsh corgi pembroke, altså meg, mens den andre heter Welsh corgi cardigan. Det er mange likheter mellom rasene, men noen forskjeller utseendemessig og muligens noen atferdsforskjeller.

Det sies gjerne at cardigan er litt roligere enn pembroke og at de bjeffer litt mindre. De kan også være noe mer reservert overfor mennesker. I tillegg er de større, veier mer og kommer i flere fargevarianter.

Selvstendig, smart og modig

Welsh Corgier er en elsket rase kjent for deres bedårende utseende, vennlige personligheter og korte ben. Men visste du at disse hundene har en rik historie som gårdshunder i deres hjemland Wales?

Welsh Corgi ble opprinnelig avlet for å gjete storfe og sauer, og deres lave statur var faktisk en fordel for denne oppgaven. Deres korte ben tillot dem å nappe på hælene til storfe uten å bli sparket, mens deres lille størrelse gjorde dem smidige og i stand til å navigere i røft terreng.

Det finnes to typer Welsh Corgier: Pembroke og Cardigan. Pembroke var den foretrukne rasen til dronning Elizabeth II og er mer vanlig enn Cardigan. Begge rasene ble brukt som gjeterhunder i Wales, men Pembroke antas å ha blitt introdusert av flamske vevere på 1100-tallet, mens Cardigan sies å nedstamme fra Teckel-hundefamilien som ble brakt til Wales av kelterne.

Rasen ble høyt verdsatt på gården for sin intelligens, lojalitet og arbeidsmoral. De ble trent til å reagere på fløyter og stemmekommandoer og kunne arbeide i lange timer under alle værforhold. Deres lille størrelse gjorde det også lett å transportere dem, og de red ofte i bondens vogn til og fra feltene.

I dag brukes ikke rasen lengre som arbeidshunder på gårder, men deres gjeterinstinkt er fortsatt tydelig i deres atferd. De er aktive og intelligente hunder som krever god mosjon og mental stimulering for å holde dem glade og sunne. De er også lojale og kjærlige følgesvenner som gjør gode familie kjæledyr.

Så neste gang du ser en Welsh Corgi med sine søte, korte ben, husk at disse hundene har en lang og stolt historie som hardtarbeidende gårdshunder i Wales.

Gi oss oppgaver, ellers finner vi oppgaver selv

Hvis man eier en hund av vår rase, er det viktig å ha historien vår i bakhodet. Gjeteregenskapene, oppfinnsomheten og intelligensen bør utnyttes, ellers kan vi utvikle destruktiv oppførsel. For vår del betyr det gjerne at vi finner egne oppgaver vi kan utføre, enten det er å tygge på sko eller stikke av med klærne dine.

Den beste medisinen mot slik oppførsel er å aktivisere oss, gjerne gjennom å gi oss arbeidsoppgaver hjemme, eller la oss delta i hundesporter. I tillegg trenger vi selvsagt daglige turer i skog og mark for å trives.

Vil være sjefen

Du må forresten ikke bli overrasket dersom du ser at en Corgi utviser noe sjefete oppførsel overfor andre hunder. Husk at vi som oftest var den eneste hunden på gården, der det var naturlig for oss å innta sjefsrollen. Gjennom sosialisering er det imidlertid fullt mulig å få oss til å gå overens med andre dyr.

For oss vil det riktignok alltid være naturllig å søke sjefsposisjonen, så hvis vi bor sammen med andre husdyr, er det ingen tvil om at vi viser «alfa»-tendenser.

Welsh corgi pembroke er pratsomme

Noe de fleste eiere kan kjenne seg igjen i, er at vi lager en del lyd. Ikke bare bjeffing, men også uling og andre «rare» lyder.

Krever noe stell

Børsting: Rasen har en tykk dobbel pels som krever børsting for å holde den ren og pen. Børsting bør gjøres rundt to ganger i uken for å unngå floker og sammenfiltring i pelsen. Bruk en slicker-børste eller shedding-blade for å fjerne løs pels og smuss fra pelsen. Børsting hjelper også med å fordele naturlige oljer i pelsen, som gjør pelsen myk og blank.

Bading: Bading bør kun gjøres når det er nødvendig, da overdreven bading kan fjerne de naturlige oljene fra pelsen, noe som kan føre til tørrhet og irritasjon. Bruk en hunde-spesifikk sjampo og balsam for å unngå hudirritasjon og sikre at pelsen forblir sunn og blank. Sørg for å skylle grundig for å unngå rester av sjampo eller balsam.

Øre-rengjøring: Rasen har ører som kan fange opp smuss, voks og rusk, noe som kan føre til øreinfeksjoner om de ikke ivaretas. Derfor er jevnlig øre-rengjøring viktig for å opprettholde god ørehelse. Bruk en fuktig bomullsdott eller en myk klut for å rengjøre innsiden av øreflappen og øregangen. Unngå å bruke Q-tips da de kan presse rusk lenger inn i øregangen.

Tannrengjøring: Tannhelse er generelt for alle hunder. Børst tennene deres med en hunde-tannkrem og tannbørste rundt to ganger i uken. Regelmessig børsting hjelper til med å fjerne tannstein og plakk, som kan føre til tannkjøttsykdom og andre tannproblemer.

Frisk rase

Welsh Corgi Pembroke er en populær rase kjent for deres korte bein, søte utseende og vennlige personlighet. Men som alle raser, er de utsatt for visse helseproblemer som eiere bør være oppmerksomme på for å sikre at kjæledyrene deres lever lykkelige og sunne liv.

En av de vanligste helseproblemene for denne rasen er fedme. Disse hundene elsker å spise og er utsatt for overspising, noe som kan føre til vektøkning og relaterte helseproblemer som leddproblemer, diabetes og hjertesykdom. Eiere bør overvåke Corgiens diett og gi regelmessig mosjon for å holde dem på en sunn vekt.

En annen vanlig helseproblem for denne rasen er intervertebral skivedegenerasjon (IVDD). Dette er en ryggtilstand som oppstår når skivene mellom ryggvirvlene sprekker eller bukter, noe som forårsaker smerte, svakhet og vanskeligheter med å gå. IVDD kan håndteres med medisinering, fysioterapi og i alvorlige tilfeller, kirurgi.

Hoftedysplasi er også en helsebekymring for rasen. Det er en genetisk tilstand der hofteleddet ikke utvikler seg ordentlig, noe som fører til leddgikt og ubehag. Symptomer kan omfatte halt, stivhet og vanskeligheter med å gå og hoppe rundt. Mens det ikke finnes noen kur for Hoftedysplasi, kan det håndteres gjennom medisinering, vektstyring og fysioterapi.

Andre helseproblemer for rasen inkluderer øyeproblemer som progressiv netthinneatrofi (PRA) og grå stær, samt hudallergier og øreinfeksjoner.

Regelmessige sjekker hos veterinæren, en sunn diett og regelmessig mosjon kan bidra til å holde hunden sunn og frisk. Tidlig påvisning og behandling er nøkkelen til å håndtere eventuelle helseproblemer som kan oppstå.